Gaming er for mange en kilde til underholdning og fellesskap, men for noen kan det bli en destruktiv flukt fra virkeligheten. En ung mann deler sin historie om hvordan gaming gikk fra å være en hobby til en avhengighet som forverret depresjonen hans – og hvordan han fant veien ut.
Gaming som tilfluktssted – starten på avhengigheten
Hans lidenskap for gaming startet tidlig. «Jeg har alltid gamet, siden jeg var 8 år gammel,» forteller han. Men det var i 9. klasse, etter at han flyttet til Oslo, at spillingen begynte å få en sterkere rolle i livet hans. «Da ble gaming mitt tilfluktssted,» sier han. For mange unge kan gaming være en måte å finne trygghet i en ny tilværelse, men for ham utviklet det seg til noe langt mer alvorlig.
Innsikten – da spillingen ble en del av problemet
Det var først da han fikk hjelp for angst og depresjon at han innså at gaming var en del av problemet. «Når jeg fikk hjelp hos psykologen, innså vi at jeg hadde et gamingproblem som førte til depresjon,» sier han. Denne innsikten ble et vendepunkt for ham.
For ham var sammenhengen mellom gaming og depresjon tydelig. «Når gaming var på sitt verste, var depresjonen også på sitt verste,» forteller han.
Spillavhengighetens påvirkning – en isolerende virkelighet
Gamingens effekt på livet hans ble tydelig i relasjonene til de nærmeste. «Jeg prioriterte kun jobb og gaming,» sier han, og innrømmer at det ofte gikk utover familieferier og bursdagsfeiringer i tenårene. Han valgte heller å bli hjemme for å spille. «Men nå som jeg har sluttet helt, har det blitt mye bedre,» forteller han.
Den største negative konsekvensen av spillingen var depresjonen. «Når depresjonen var på sitt verste, ville jeg ikke leve mer,» sier han ærlig. Til tross for at han var sosial med venner på Discord, følte han seg ofte ensom. Helserisikoene var også store: han sov bare 3-5 timer i døgnet i ukedagene og brukte helgene til å sove og game. «Matvanene mine var heller ikke noe å skryte av,» legger han til.
Vendepunktet – da alt måtte forandres
Det var under behandlingen for angst og depresjon at han innså at gaming var den bakenforliggende årsaken. «Jeg fant ut av det mens jeg fikk hjelp for depresjonen, og jeg ville ikke tilbake dit. Så jeg sluttet med gaming på dagen,» sier han. For ham var det ingen annen løsning enn å kutte ut spillingen helt.
Det var ingen enkel avgjørelse, men en nødvendig en. «Jeg ville ikke føle meg så alene og jævlig hele tiden,» sier han om vendepunktet.
Verktøyene som hjalp – støtte fra venner og ærlighet
For ham har ærlighet vært det viktigste redskapet i kampen mot avhengigheten. «Jeg har vært ærlig om problemet jeg har,» sier han. Han nevner også viktigheten av støtten han har fått fra sine nærmeste, inkludert en venn som introduserte ham for gruppen Anonyme Gamere. «Ikke prøv å regulere spillingen, det funker ikke,» advarer han. «Akkurat som alkoholikere ikke kan regulere inntaket sitt, gjelder det samme for gaming.»
Et lysere liv – etter gamingens grep
I dag har han funnet nye måter å fylle livet på. «Livet mitt er mye bedre nå. Jeg ser lysere på livet og har kommet nærmere vennene mine,» forteller han. Han har byttet ut gaming med anime, bøker og trening, og deltar oftere i sosiale aktiviteter med venner og familie. «Jeg er ikke like aggressiv lenger, matvanene mine har blitt bedre, og jeg har fått en bedre døgnrytme.»
For han som kjempet mot spillavhengigheten, er livet nå fylt med nye muligheter. «Jeg ser frem til en fremtid uten gaming, der jeg kan fortsette å forbedre meg selv og forholdene til de rundt meg,» avslutter han med et smil.
Har du spørsmål eller ønsker en samtale?
Ta gjerne kontakt med oss på Hjelpetelefonen, via e-post eller kontaktskjemaet.
