Hvordan snakke med barn om spillavhengighet?

Når en familie rammes av spilleavhengighet, påvirker det alle, også barna. Det er viktig å gi barna riktig informasjon tilpasset deres alder, slik at de kan forstå og håndtere situasjonen. Gjennom åpne og ærlige samtaler kan voksne hjelpe barn med å uttrykke sine tanker og følelser.

«En samtale med mening varer ofte kun i et par minutter.»

Samtale med de minste barna (2-6 år)

Små barn merker ofte stemningen i hjemmet og tolker den etter beste evne. Når en familie rammes av spilleavhengighet vil barnet merke det. Det er derfor viktig å snakke med dem på en måte som gir mening for deres alder. Samtalen med de minste barna bør handle om konkrete ting barnet kan se.

Her er noen eksempler:

Hjelp barnet med å sette ord på hva det ser. For eksempel kan du si: «Jeg ser at du har lagt merke til at vi har kranglet mer hjemme i det siste. Det er ikke alltid så lett for oss voksne heller.»
Bruk tidligere opplevelser – Minn barnet på lignende situasjoner for å skape forståelse, som: «Husker du da du mistet kosebamsen din? Da ble du veldig lei deg. Noen ganger føler voksne seg også veldig triste.»

Et konkret verktøy du kan benytte ved samtaler med de minste, er å lese bildebøker sammen. Bildebøker som tematiserer følelser og psykisk helse tilpasset barnets alder kan gi rom for at du og barnet ditt etablerer gode vaner i å snakke om tanker og følelser.

Samtale med større barn (7-12 år)

Barn i denne alderen begynner å forstå mer komplekse temaer og kan ha begynt å bekymre seg for familiesituasjonen og økonomi. Noen barn kan for eksempel påta seg ansvar ved å begynne å spare, eller slutte å spørre om ukelønn etc. Over tid kan dette føre til økt grad av bekymringstanker hos barnet, og det kan være avgjørende at barnet får snakke med en voksen.

Når du snakker med barn i denne aldersgruppen, er det viktig å lytte godt og stille spørsmål som hjelper dem å dele sine tanker.

Her er noen eksempler:

Kan du fortelle meg det du vet om pengespill/gaming?
Er det noe du lurer på angående det vi har snakket om?
Har du noen gang følt at du har mistet kontroll over det du har holdt på med?

Et konkret tips vi kan gi i samtale med disse barna, er at mange barn snakker best når de gjør andre ting samtidig. Inviter gjerne barnet med på å lage middag, legg inn et ekstra kvarter på sengekanten ved leggetid eller slå av en prat når dere er på vei til butikken. Gjør deg kjent med hvilken setting ditt barn lettere kommer i tale, dette kan gi deg verdifulle glimt inn i barnets tankeprosesser.

Samtale med ungdom (13-18 år)

Ungdommer har også behov for den åpne og ærlige samtalen, men disse barna har gjerne behov for mer detaljert informasjon. Samtalene kan gjerne inneholde informasjon knyttet opp mot forskning og lovverk. For eksempel kan en ungdom være svært opptatt av de økonomiske konsekvensene og hvordan lovverket påvirker familiens mulighet for hjelp.

Noen ungdommer kan være opptatt av om lidelsen er smittsom, og mange googler seg raskt frem til genetikk, arv og sårbarhet. Derfor er det viktig at de voksne inviterer til samtaler om problematikken og lytter til det ungdommen er opptatt av. Ofte kan de bekymre seg om helt andre ting enn oss voksne.

Eksempler på spørsmål du kan stille:

Har du hørt om spilleavhengighet før?
Hva tenker du om det som skjer hjemme?
Har du selv kjent på følelsen av å miste kontroll?
Er det noe du har lyst å vite mer om?
Hva kan jeg gjøre for deg?

Noe å være obs på er at ungdommen kan av og til avvise de voksne når de tar opp problematikken. Nøkkelen er å være tålmodig og prøve igjen med jevne mellomrom. For noen kan det være riktig å snakke med noen andre enn de voksne som står dem nærmest. Da kan du hjelpe ungdommen med å ta kontakt med miljøveileder på skolen, utekontakter, ungdomsklubbledere eller andre voksne ungdommen har tillit til.

Generelle tips i samtale med barn

Lytt mer enn du snakker.
La barnet styre samtalen med sine tanker og følelser.
Noen ganger vil ikke barnet snakke, da prøver man igjen på et senere tidspunkt.
Gi barnet omsorg gjennom bekreftende smil, et vennlig stryk på ryggen eller en klem. Dette kan gi tryggheten barnet trenger.
Still åpne spørsmål.
Avslutt samtalen når barnet viser tegn til å ville avslutte.

Tegn på at barnet ditt har det vanskelig

Det kan være vanskelig å være pårørende til en spilleavhengig, og ekstra utfordrende er det når det pårørende er et barn. For noen barn kan det bli en stor belastning og de har derfor behov for hjelp fra de voksne rundt seg.

Her er noen tegn som kan indikere at barnet har det vanskelig:

Somatiske plager som magesmerter eller hodepine.
Endret atferd – utagering eller tilbaketrukket/stille.
Er mer hjemme eller alene.
Søker seg vekk fra venner og sosiale aktiviteter.
Endringer i søvnvaner – sover mer enn tidligere eller har utfordringer med å få sove.