Da de kjøpte sitt første hus våren 2018, var det starten på en drøm. Et hus å renovere sammen, et sted å bygge en fremtid. De bodde midlertidig hos foreldrene sine mens all fritid gikk til å rive, pusse opp og planlegge. Hun studerte og jobbet litt ved siden av, og høsten samme år var hun i praksis i en annen by. Han jobbet fulltid.
Å pusse opp hus setter forhold på prøve
I starten la hun ikke merke til hvor mye han spilte på fritiden. Hun var opptatt med studier og praksis, og kontakten i ukedagene ble sjeldnere og sjeldnere. Men i helgene hjemme begynte hun å se en endring.
– Jeg trodde det var stresset med renoveringen. Vi fikk ofte høre at det å pusse opp hus setter forhold på prøve, så jeg prøvde å forstå, sier hun.
Han virket likevel fjern og kjæresten hun kjente som omsorgsfull og varm var ikke helt til å kjenne igjen.
En ensom hverdag
Når de ikke arbeidet med huset på fritiden, prioriterte han spilling og venner.
– Flere kvelder og netter lå jeg og gråt mens han spilte. Han lovte å bli ferdig «om to timer» så skulle vi gjøre noe sammen, men ofte våknet jeg midt på natten og oppdaget at han fortsatt satt foran PC-en, forteller hun.
Det var som om han forsvant inn i en annen verden, og hun følte at hun sto på utsiden av forholdet.
– Jeg begynte å legge meg alene hver kveld. Vi bodde under samme tak, men det føltes ikke som om vi var samboere lenger. Jeg fikk knapt en klem, og ensomheten begynte å tære på meg.
Hun la merke til at han sluttet å ta vare på seg selv.
– Dusjing, matvaner, søvn – alt ble nedprioritert. Det var vondt å se han bryte seg selv ned på denne måten, sier hun.
Pengebruken avsløres
Etter hvert ble også økonomien en kilde til bekymring. Regninger sto ofte ubetalte, og han holdt bankkontoen sin skjult.
– Jeg fikk ikke tilgang til å se, men en dag så jeg tilfeldigvis betalinger til en spillkonto. Da jeg spurte om det, så han meg rett inn i øynene og sa at jeg måtte ha sett feil. «Stoler du ikke på meg?» spurte han irritert.
Hun forsøkte å overbevise seg selv om at hun kunne stole på ham, men magefølelsen sa noe annet. Telefonen hans ble konsekvent gjemt eller lagt med skjermen ned.
– Jeg merket at han skjulte ting. Det var mye lyving, både om hvor mye han spilte og om pengebruken, sier hun.
En dag tidlig i 2019 fikk hun endelig se kontoen hans. Det hun oppdaget, sjokkerte henne.
– Først talte jeg 60 000 kroner brukt på spill. Senere viste det seg å være over 300 000 kroner. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre.
En utmattende tilværelse
Gjennom hele perioden følte hun at hun ikke hadde noen støtte i partneren sin.
– Hvis jeg var syk eller trengte hjelp, var det faren min eller broren min som stilte opp. Han hadde aldri tid, sier hun.
Ensomme kvelder foran telefonen eller en serie ble normen. Hun merket at energien hennes begynte å forsvinne, hun trakk seg mer og mer tilbake og sluttet å være sosial med sine egne venner og familie.
– Jeg orket ikke ta vare på meg selv heller lengre, og jeg begynte å slite med søvn. Det var som om alt ble for tungt.
Et håp om bedring
Til slutt solgte han PC-en. Med støtte fra familie og organisasjonen begynte de sakte å finne veien tilbake til hverandre og livet.
– Det har vært en lang prosess, men jeg har lært hvor viktig det er å sette grenser og være ærlig – både med seg selv og med den man elsker, sier hun.
Hennes erfaring er tydelig:
– Spilleavhengighet rammer ikke bare den som spiller. Det drar med seg forhold, økonomi og mental helse. Men det finnes håp, og det er mulig å finne veien videre.
Har du spørsmål eller ønsker en samtale?
Ta gjerne kontakt med oss på Hjelpetelefonen, via e-post eller kontaktskjemaet.
