Spilleavhengighet kan føre til alvorlige følelsesmessige, økonomiske og sosiale konsekvenser, som kan øke risikoen for selvmordstanker. Hvis du er bekymret for at noen du bryr deg om sliter med både spilleavhengighet og selvmordstanker, er det viktig å vite hvordan du kan hjelpe. Denne siden gir deg råd om hvordan du kan gjenkjenne tegnene, starte samtalen og tilby støtte.
Tegn på selvmordstanker hos personer med spilleavhengighet
Selvmordstanker kan være vanskelige å oppdage, spesielt når personen skjuler følelsene sine på grunn av skam eller skyldfølelse. Her er noen tegn å være oppmerksomme på:
Ekstrem økonomisk stress: Tap av store pengesummer eller opphopning av gjeld som føles uoverkommelig kan utløse selvmordstanker.
Sosial tilbaketrekning: Personen kan trekke seg unna venner, familie og aktiviteter de vanligvis likte, noe som kan være et tegn på depresjon.
Prat om håpløshet eller døden: De kan uttrykke følelser av håpløshet eller si ting som: «Det spiller ingen rolle lenger,» eller «Det hadde vært bedre om jeg var borte.»
Drastiske endringer i atferd: Overdreven spilleaktivitet, irritabilitet eller plutselig ro etter en periode med uro kan være advarselstegn.
Hvordan starte samtalen
Å snakke om selvmordstanker kan være vanskelig, men det er likevel nødvendig. Her er noen råd for hvordan du kan nærme deg temaet:
Start samtalen forsiktig, men direkte: Ikke vær redd for å spørre direkte om selvmordstanker. Det er en myte at dette kan forverre situasjonen. Tvert imot, det åpner ofte for en viktig samtale.
Eksempel: «Jeg har lagt merke til at du sliter for tiden, og jeg er bekymret for deg. Har du hatt tanker om å skade deg selv?»
Lytt uten å dømme: Vis empati og vær en støttende lytter. Selv om det kan være vanskelig å høre hva de har å si, er det viktig å ikke avfeie eller minimere følelsene deres. Unngå å si ting som: «Det ordner seg snart,» eller «Du overdriver ikke litt nå?»
Oppmuntre til hjelp: Tilby å hjelpe dem med å ta kontakt med hjelpetjenester. Dette kan være å foreslå en lavterskeltjeneste eller andre organisasjoner dere har tillit til for å ha noen å snakke med.
Hva kan du gjøre for å støtte?
Vær til stede: Bare det å være en trygg støtte i hverdagen kan gjøre en stor forskjell. Tilby din tid og forståelse uten å presse dem.
Oppmuntre til profesjonell hjelp: Gjør det klart at profesjonell behandling er tilgjengelig og nødvendig. Du kan også tilby å være med dem hvis de skal ringe en hjelpetjeneste eller oppsøke en behandler.
Hold kontakten: Oppretthold jevnlig kontakt. Noen ganger kan det å vite at noen følger med og bryr seg være nok til å forhindre at noen tar et farlig skritt.
Akutthjelp og ressurser
Ring nødetaten – 113
Det er viktig å reagere raskt dersom du mistenker at noen er i akutt fare. Ring nødetaten om du frykter for noens liv og helse. Det er bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite.
Er det ikke akutt fare for liv?
Kontakt fastlegen – fastlegen har øyeblikkelig-hjelp-timer på dagtid. Fastlegen kan gi råd og veiledning og vil ved behov henvise til psykolog eller andre behandlingstilbud som finnes i din kommune.
Lokal legevakt – er det utenfor fastlegens åpningstider kan du ringe din lokale legevakt 116 117. På legevakten vil du kunne snakke med helsepersonell som kan vurdere situasjonen.
På din kommunes nettside vil du kunne finne kontaktinformasjon til andre tjenester hvor du kan få hjelp.
Noen å snakke med
Kirkens SOS – 22 40 00 40
Det viktigste Kirkens SOS kan tilby er et lyttende medmenneske, som gir støtte og trøst i den livssituasjon du er i.
Mentalhelse – 116 123
En gratis og døgnåpen telefontjeneste for alle som trenger noen å snakke med.
Alle i organisasjonen er taushetsbelagt slik at du skal kjenne på trygghet når du snakker med oss.
Ta gjerne kontakt med oss på Hjelpetelefonen eller via kontaktskjemaet.
Vanlige spørsmål fra pårørende
Hvordan kan jeg vite om de virkelig har selvmordstanker, eller om det bare er en vanskelig periode?
Det er ofte vanskelig å vite sikkert, men hvis du merker store endringer i humør, isolasjon, eller at de snakker om døden eller føler seg som en byrde, kan det være tegn på selvmordstanker. Selv om de ikke uttrykker det direkte, er det alltid bedre å spørre og vise at du er der for dem. Ta det alvorlig hvis du har en mistanke.
Hva om de blir sinte eller avviser meg når jeg spør om de har selvmordstanker?
Det er ikke uvanlig at noen reagerer med sinne eller avvisning når temaet tas opp, spesielt hvis de føler skam eller frykt. Selv om de blir sinte, er det viktig å vise at du fortsatt bryr deg og at du er tilgjengelig når de er klare til å snakke. Du kan si noe som: «Jeg forstår at dette er vanskelig, men jeg bryr meg om deg og vil bare at du skal vite at jeg er her hvis du vil snakke senere.»
Hvordan kan jeg hjelpe dem med å få profesjonell hjelp?
Du kan tilby å gjøre det lettere for dem ved å finne kontaktinformasjon til hjelpetjenester, tilby å følge dem til en avtale, eller sette opp en time for dem. Mange synes det er vanskelig å ta det første steget på egen hånd, så bare det å være der og støtte dem gjennom prosessen kan være til stor hjelp.
Kan jeg virkelig gjøre en forskjell, eller er det best å la profesjonelle håndtere det?
Du kan absolutt gjøre en forskjell. Selv om profesjonell hjelp er viktig, er det å ha noen som viser omtanke og lytter uten å dømme, ofte det som kan gi noen håp. Ditt nærvær og støtte kan være avgjørende for at personen tar kontakt med profesjonelle tjenester.
Hvor ofte bør jeg følge opp, og hvordan unngår jeg å presse for mye?
Følg opp jevnlig, men vær forsiktig så du ikke overvelder personen. Det kan være så enkelt som å sende en melding eller ringe for å sjekke hvordan de har det. Du kan spørre: «Hvordan har du det i dag?» eller «Vil du gå en tur?» Det viktigste er å vise at du er der uten å kreve at de åpner seg før de er klare.
Hva gjør jeg hvis de sier at de har en konkret plan for å ta sitt eget liv?
Dersom personen uttrykker at de har en konkret plan for å skade seg selv, er det viktig å handle raskt. Kontakt 113 umiddelbart, eller få dem til å ringe en krisetjeneste. Dette er en akutt situasjon som krever øyeblikkelig hjelp fra profesjonelle.
Hva hvis personen nekter å erkjenne at de har et spilleproblem, men jeg ser tegn på det?
Spilleavhengighet er ofte preget av fornektelse, og mange synes det er vanskelig å innrømme problemet. Du kan begynne med å uttrykke bekymring på en rolig og støttende måte, uten å anklage dem. Si noe som: «Jeg har lagt merke til at du har spilt mye i det siste, og jeg er bekymret for hvordan det påvirker deg.» Målet er å åpne opp for en samtale, ikke presse dem til å erkjenne problemet med en gang.
Hvorfor forteller de meg ikke at de sliter med selvmordstanker?
Mange som har selvmordstanker holder det for seg selv på grunn av skam, frykt for å være en byrde, eller fordi de føler at ingen vil forstå. De kan også være redde for å bli dømt eller misforstått. Selv om de ikke har fortalt deg direkte, betyr ikke det at de ikke trenger hjelp. Ved å være åpen og tilgjengelig kan du gjøre det lettere for dem å åpne seg når de er klare.
Hva gjør jeg hvis jeg også sliter følelsesmessig med å hjelpe?
Det kan være følelsesmessig krevende å støtte noen som sliter med spilleavhengighet og selvmordstanker. Husk at du også trenger støtte. Snakk med noen du stoler på, eller vurder å kontakte en støttetelefon for pårørende for veiledning. Det er viktig at du tar vare på din egen mentale helse for å kunne være en god støtte for andre.
Søk støtte og hjelp
Hvis du eller noen du kjenner viser tegn til å ikke ha det bra, er det viktig å søke støtte og hjelp så raskt som mulig.
vinn
livet
tilbake