«Oskar» spilte dataspill og handlet med «skins» som barn. Da han ble voksen, var veien kort til gambling.

Da «Oskar» var i tenårene begynte han å bruke penger på virtuelt utstyr og forundringsbokser i spill – såkalte «skins» og «lootboxes». Snart fant han sider der han kunne gamble med utstyret, selv om han var under 18.

– For meg startet det hele da jeg begynte å spille på internett som 12-13-åring, forteller mannen, som i dag er i slutten av 20-årene.

«Oskar» er ikke hans ekte navn.

– I spillet fantes det såkalte «skins», kosmetiske gjenstander som endrer utseendet på våpnene man bruker. Skins har ulik verdi avhengig av blant annet hvor sjeldne de er, og man kan både kjøpe og bytte skins, forklarer han.

Gambler med skins

Kanskje begynner det med at ungdommen ønsker seg et skin i bursdagsgave eller julegave, får det og bruker det i spillet.

– Men så er det en annen dimensjon til det hele, nemlig at det finnes tredjepartsider på nettet som muliggjør gambling med skins – alt fra rulett til å kaste mynt. Disse sidene er nærmest helt som kasinosider, og var enkle for meg å få tilgang på, selv om jeg var under 18 år gammel, forteller «Oskar».

Her kunne han legge inn skins, og få mynt som kunne brukes som valuta på siden. Verdien på skins kan endre seg med tiden, og en del kjøper skins som investeringer i håp om at de skal øke i verdi.

– Det blir nesten som et aksjemarked.

Ukjent for foreldre

På oppdrag fra Lotteritilsynet ble det våren 2025 gjennomført en landsrepresentativ skoleundersøkelse om penge- og dataspillproblemer i regi av SPILLFORSK i samarbeid med forskningsgruppen Sosial innflytelse på ungdoms atferd (SIPA) ved Universitetet i Bergen.

Undersøkelsen viste blant annet at:

• 29,4 % har kjøpt skins (11,5 % jenter / 46,2 % gutter)
• 15,5 % av elever i videregående har deltatt i pengespill der skins brukes som innsats (8,4 % jenter / 21,4 % gutter).

Skins forekommer i flere ulike spill og spillverdener, og «Oskar» mener at alle som spiller disse spillene kjenner til skins og vet at de har ulik verdi.

– Men for mange foreldre er dette helt ukjent. Jeg tror mange som spiller opplever det som kult om noen har et dyrt skin. Det er litt som at merkepresset har flyttet seg fra skolegården og inn i gamingverdenen, mener han.

Fra dataspill til pengespill

Spillavhengighet Norge er godt kjent med pengespillsidene av gamingverdenen.

– Akkurat nå ser vi at det er veldig mange unge menn som kontakter Spillavhengighet Norge. Dette er menn som har rukket å bli gamle nok til at virkelighetens krav har begynt å innhente dem. De ser at de må ha midler for å etablere seg, og oppdager at pengene de burde spart eller lagt av har gått til gambling og gaming, sier Magnus Pedersen i Spillavhengighet Norge.

– De har kanskje brukt penger på spill i mange år, men det er først når de er voksne og selv må stå i konsekvensene av valgene sine at det begynner å merkes.

Magnus mener at en del unge i dag på nærmest groomes inn i pengespill via dataspill.

– Mange har spilt spill fra de var liten, oppfatter det som en trygg arena for moro og lek, og benytter seg av mulighetene og tilbudene i spillene uten å se noe negativt i det. De tenker ikke på at funksjonene som åpner for bruk av penger ikke er noe de burde holde på med. Særlig ikke om hele kompisgjengen gjør det samme, sier han.

Flere funn fra «Ungdomsundersøkelse om penge og dataspillproblemer i Norge 2025»

• 97 % av gutter og 81 % av jenter 12-17 år spiller dataspill
• 19 % av ungdom 12-17 år har spilt pengespill siste år
• 27,7 % har kjøpt lootbokser siste år (9,3 % jenter / 44,9 % gutter)
• 45,3 % har deltatt i spill som likner pengespill, men uten bruk av ekte penger (32,1 % jenter / 57,6 % gutter).

Ønsker forbud mot «lootbokser»

Spillavhengighet Norge ønsker en slutt på at spillselskapene tjener penger på gambling i spillene. I januar i år gikk de og 12 andre norske organisasjoner sammen om å kreve forbud mot såkalte lootbokser. Det var Actis – Rusfeltets Samarbeidsorgan som tok initiativ til oppropet.

Etter at Stortingets familie- og kulturkomité hadde behandlet stortingsmeldingen om trygg digital oppvekst kom de i februar i år med følgende tilråding: «Stortinget ber regjeringen vurdere et forbud mot pengespill-lignende elementer i dataspill, inkludert lootbokser, og komme tilbake til Stortinget senest i løpet av 2027».

Hos Actis kan du lese mer om lootbokser.

– Det er jo ikke det spillene handler om egentlig – alt fra lootbokser til lykkehjul og annet som oppfordrer til pengespill, sier han.

At Spillavhengighet Norge nå opplever å kontaktes av flere og flere unge menn, sier Magnus samstemmer med det man ser i andre land også.

– Vi ser også en klar økning i de som forteller at deres historie begynte med gaming. Jeg håper at de kommer til oss fordi de ser at vi ikke er her for å dømme, men for å hjelpe.

Hva er en «lootboks»?

• Virtuelle bokser i dataspill med tilfeldige belønninger.
• Kan inneholde klær, våpen, figurer eller andre digitale gjenstander.
• Kan tjenes i spillet eller kjøpes med ekte penger.
• Spilleren vet ikke på forhånd hva boksen inneholder.

Gikk til gambling

Da «Oskar» fylte 18 gikk han over til vanlige gambling- og kasinosider. Han fikk en sum penger av foreldrene som de hadde spart opp til han, og disse brukte han på pengespill.

– Da var jeg jo allerede så inne i pengespill ettersom jeg hadde gamblet med skins tidligere. Dopaminkicket man får av å vinne hadde jeg allerede fått smaken på. Hvis man som tenåring vant noen tusenlapper var man jo kongen på skolen, og kunne ta med kompisene og spise lunsj på McDonalds, forteller han.

 «Oskar» opplevde på denne tiden at han levde et dobbeltliv: Han satt og gamet i kjelleren hjemme hos foreldrene sine, og var tilsynelatende glad og fornøyd når han kom opp for å spise middag.

– Men når jeg gikk tilbake ned i kjelleren hadde jeg det helt jævlig. Jeg lånte penger privat for å finansiere spillingen, og etter hvert sa det stopp. Folk ville jo ha tilbake pengene sine, og til slutt var summen jeg skyldte så høy at jeg måtte få hjelp. Da var jeg så langt nede i dritten at jeg forsto at jeg hadde et problem, sier han.

– Ha en åpen dialog

Da «Oskar» fortalte familien at han var spilleavhengig ble foreldrene helt tatt på senga. De hadde ikke kjennskap til sidene som tillot ungdom under 18 å gamble, og ante ikke at sønnen hadde brukt masse penger på spill.

– Det er vanskelig for foreldre å oppdage. Mitt råd er å så godt som mulig følge med på hvor barnas penger går. Mange kan selvsagt spille spill uten at det leder til gambling og problemer. Jeg tror det viktigste er at foreldre følger med, viser interesse og stiller ungene spørsmål om spillene de spiller, råder han.

– Dersom ungene begynner å ønske seg skins eller penger til skins mener jeg at man bør følge litt ekstra med.

Magnus i Spillavhengighet Norge er enig:

– Det beste foreldre kan gjøre er å ha en åpen dialog med ungene om hva pengene går til. Det er vanskelig å sette seg inn i alle de ulike spillene som finnes, men heldigvis finnes det fine verktøy på nett som hjelper deg. For eksempel kan man lese anmeldelser av spill på Barnevakten.no. De sier ifra om det finnes noe i spillene som man som forelder bør være obs på.

«Gikk over stokk og stein»

På en annen kant av landet satt «Patrik» med en del av de samme utfordringene som «Oskar». I dag er han en mann i slutten av 20-årene, og «Patrik» er ikke hans ekte navn.

– Jeg spilte mye dataspill, men vil egentlig ikke si at jeg var dataspillavhengig. Det var pengespill-aspektet i dataspillene jeg sleit med.

Også «Patrik» hadde raskt blitt kjent med skins gjennom spillingen.

– Skins har ingen funksjon, og er bare kosmetikk for våpnene i spillet. Samtidig kan de få en vanvittig verdi. Selv hadde jeg en del skins da jeg oppdaget at det fantes nettsider som man kunne gamble med dem på. Det var jackpot og rulett og jeg ble etter hvert hekta. Første gang jeg benyttet disse sidene var i 2016, forteller han.

Etter ei stund gikk det, med «Patriks» egne ord, over stokk og stein.

– Da hadde jeg fått tilgang på en del penger, som gjorde at jeg hadde mer å bruke. Det var ikke før kjøpene mine ble oppdaget av fruen at jeg faktisk la sammen summene.

Det visste seg at det hadde vært 300.000 kroner i omløp.

– Jeg tror ikke jeg helt hadde innsett alvoret selv. Partneren min ble veldig lei seg, skuffa og sjokkert og jeg bestemte meg etter dette for å kutte spill helt, sier «Patrik».

Solgte PC-en

14 dager etter «avsløringen» valgte han å selge PC-en sin.

– Det var den eneste måten for meg å klare å la være å bruke penger på spill. Nesten alle typer spill i dag har tilbud inne i spillene som koster penger. Det kan være alt fra abonnementer til skins, ting og tang og annet som er lettvint å bruke penger på. For meg var det lettest å kutte spillinga, og heller fokusere på andre hobbyer.

«Patrik» er allikevel tydelig på at han mener det er masse flott med gaming.

– Jeg synes at spill og gaming på mange måter er helt fantastisk. Det er sosialt, man blir en racer på engelsk, man jobber med samarbeid og lagspill, og det er et sted en unge som ikke liker for eksempel fotball eller langrenn kan passe inn, sier han.

– Det som gjør det problematisk er pengebruken. Det er ingenting som stopper en 12-åring fra å legge inn foreldrenes kort. I tillegg finnes det gavekort på spilletjenestene, og Paysafe-kort. Sistnevnte brukte jeg halvparten av ukepengene mine på, hver uke. 

«Patriks» egen erfaring var at foreldrene ikke hadde peiling på hva som skjedde i spillene han spilte.

– Mitt råd til foreldre er å prøve å sette seg inn i hvilke typer spill ungene spiller. Foreldre bør sjekke om det er kjøpetilbud i spillene og gjøre research på dem. Dessuten burde de snakke med ungene sine og ta seg tid til å gjøre seg kjent med det de holder på med, mener han.

Spillefri

I dag er både «Patrik» og «Oskar» spillefrie.

– Jeg søkte hjelp på nett, og fant Spillavhengighet Norge. Det var deilig å prate med noen som forsto og ikke dømte. Det kunne være folk som hadde stått med samme problem selv. Dessuten opplevde jeg det som godt å prate med noen jeg ikke kjente og ikke hadde noen kobling til. Vi er nesten som en familie når vi deltar på møter, men når vi går ut av rommet kjenner vi ikke hverandre, sier «Oskar».

Magnus håper flere tar steget, og søker hjelp.

– Vi vil ikke ta fra folk gleden med å game, men vi ønsker å skille gaming og gambling. Da tror vi en hel del problemer forsvinner, sier han.