– Jeg tenkte hele tiden: «Nå er det like før jeg vinner»

Etter å ha spilt bort store summer oppsøkte «Geir» ei selvhjelpsgruppe i regi av Spillavhengighet Norge – og opplevde det som en enorm hjelp. I dag bidrar han selv til gruppene, og håper at andre som sliter tar steget.

«Geirs» første møte med pengespill kom allerede i barndommen.

Da skulle han reise på ferie til Danmark med båt, og hadde med seg feriepenger fra besteforeldrene i lommeboka.

– På båten fantes det spillemaskiner, som fristet meg veldig. Allerede før vi kom fram til Danmark hadde alle feriepengene mine havna i dem, forteller han.

«Geir» er ikke mannens virkelige navn.

Oppdaget nettcasino

Da «Geir» var i 30-årsalderen testet han nettcasino for første gang, og ble fort hekta.

– Det gikk vel for meg som det går for mange: Jeg vant litt i begynnelsen, og begynte å sette inn mer penger. De gangene jeg faktisk vant, ble jeg irritert på meg selv for at jeg ikke hadde satset mer. Etter hvert økte jeg innsatsen, og spilte på mange ulike nettcasinoer, forteller han.

Hva er spillavhengighet?

• Spilleavhengighet er en alvorlig diagnose der en person blir tvangsmessig opptatt av pengespill eller gaming, til tross for negative konsekvenser.
• Avhengigheten kan påvirke både fysisk og psykisk helse, sosiale relasjoner og økonomi.

Brukte mer og mer penger

I begynnelsen så han spillingen som en hobby, og opplevde at han hadde kontroll. Samtidig fortsatt han å øke innsatsene, og var ikke ærlig mot sine nærmeste om hvor mye tid og penger han faktisk brukte på spill.

– Etter hvert begynte regnskapet å gå i minus, og jeg brukte kredittkort for å dekke opp tapene. Penger jeg skulle bruke på sosiale aktiviteter, og etter hvert på husleie, gikk i stedet til spilling og måtte dekkes av forbrukslån og kredittkort, forteller «Geir».

– Man sitter liksom hele tiden med en sånn idé om at «Nå er det like før jeg vinner». Og så fortsetter man.

Kjente på skam

Det hendte ofte at «Geir» spilte til langt på natt. Det førte til at han ikke alltid orket å gå på jobb dagen etter. Innsatsene ble høyere, forbrukslånene flere. «Nå blir det snart gevinst» var mantraet «Geir» klamret seg fast til. «Snart vinner jeg alt tilbake».

– Men det gjorde jeg jo aldri. Til slutt kunne jeg ikke betale lånene mine, og fikk heller ikke flere lån. Det jeg faktisk vant gikk ikke til å betale tilbake lånene, men til å spille mer.

For «Geir» handlet det hele tiden om å maskere, skjule og redde seg inn, slik at ingen skulle oppdage spilleproblemet som han skammet seg over. Til slutt sa det allikevel stopp.

– Jeg hadde voldsomme humørsvingninger – var på topp når jeg vant, og i kjelleren når jeg tapte. Det var utrolig mentalt utmattende, og når pengene var borte havnet jeg i et mørkt hull med mange mørke tanker, forteller «Geir».

Tok tak i problemet

«Geir» tok mot til seg, og åpnet seg for kjæresten. Kort tid etter valgte han også å være åpen med arbeidsgiver.

– Jeg hoppet uti det og fortalte dem at jeg hadde et spilleproblem. Da tok jobben kontakt med bedriftshelsetjenesten, og så ble det ordnet så jeg fikk kontakt med psykolog.

– Jeg kjente jo ingen andre som var spilleavhengig. Det oppleves så skamfullt, og man skal liksom ikke snakke høyt om det. Derfor var det så godt å få noen å prate med, mener «Geir».

Men selv om psykologen var til god hjelp, savnet «Geir» å snakke med noen som hadde dypere kjennskap til spilleavhengighet. Da fant han Spillavhengighet Norge, og deres selvhjelpsgrupper.

Gjenkjenning og forståelse

– I selvhjelpsgruppen til Spillavhengighet Norge fikk jeg plutselig møte andre som hadde levd med spillavhengighet, og som hadde historier som liknet min. Det var andre som hadde gjort de samme feilene, og som hadde gått gjennom de samme utfordringene, forteller «Geir».

– Det føltes veldig godt å møte noen som virkelig forsto, og det var hjelpsomt å kunne snakke med andre om å være spillefri, og holde seg spillefri, mener han.

I dag er det 10 år siden «Geir» for første gang tok kontakt med Spillavhengighet Norge. Det har betydd mye for han å gå i selvhjelpsgruppe, treffe andre spillere og pårørende til spillere, og dele kunnskap og opplevelser.

– Jeg tror en del tenker at de selv har forårsaket problemet, og derfor også selv skal klare å komme seg ut av det. Jeg tror derimot det er både viktig og nyttig å våge å ta imot hjelp.

Mange sliter

1 av 4 har selv hatt problemer med pengespill, eller kjenner noen som har det. Det kommer fram i en undersøkelse gjennomført av InFact for Spillavhengighet Norge. Undersøkelsen viser også at menn er mer utsatt enn kvinner. 8 prosent av mennene har selv hatt slike problemer, mot 4 prosent av kvinnene.

– Vi opplever en økning i pågangen, og har flest henvendelser som gjelder pengespill. Det er en særlig stor økning i antall unge gutter som opplever spillavhengighet, sier Lill-Tove Bergmo, som er daglig leder i Spillavhengighet Norge.

Det finnes selvhjelpsgrupper både fysisk og digitalt. Å delta i gruppene er gratis.

– Når man vet med sikkerhet at man møter andre i samme situasjon har det en enorm kraft. Redselen for å bli dømt forsvinner, skammen forsvinner – alt legges bort, sier hun.

Spillavhengighet Norge har dessuten en gruppe tilpasset de som strever med gamingavhengighet.

– Det er ingen tidsbegrensning på hvor lenge man får delta i gruppene, og man kan gå akkurat så lenge man selv ønsker. Mange er redde for at de plutselig skal møte noen de kjenner i gruppa, men da bruker jeg å minne dem på at i så fall er jo også de der av en grunn, sier Lill-Tove.

– «Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært i dag uten selvhjelpsgruppen», har jeg hørt så mange ganger. For mange har hjelpen vært helt avgjørende.

Sammen kan vi støtte hverandre, og gi hverandre tips og råd om hvordan vi kommer oss videre.

Gir tilbake

Ved å selv lede grupper, og jobbe som frivillig i Spilleavhengighet Norge føler «Geir» nå at han kan gi litt tilbake, og hjelpe andre som sliter. Det gir han opplevelsen av å være til nytte, og at erfaringene hans ikke bare har vært bortkastet.

– Det enkleste er å slutte å spille – det vanskeligste er å ikke begynne igjen. Selv om jeg nå har vært spillefri i ti år, er min innstilling at jeg vil være spilleavhengig resten av livet. Jeg skal aldri spille igjen, slår «Geir» fast.

– Gjennom denne prosessen har jeg lært mye om meg selv som menneske, og jeg ser også andre mennesker med en avhengighet på en annen måte.

«Geir» anbefaler andre med spilleproblematikk å ta kontakt med Spillavhengighet Norge, og bli med i selvhjelpsgruppe.

– Jeg kjente meg litt nervøs første gangen, men det føltes veldig godt å komme dit og oppleve at man ikke var alene. Det var en lettelse. Det er veldig mye gjenkjennbart i det de andre forteller, og man blir nesten som en liten familie i gruppen. Sammen kan vi støtte hverandre, og gi hverandre tips og råd om hvordan vi kommer oss videre.