For mange kan gaming være underholdning i hverdagen, men noen oppdager etter hvert at det har blitt en destruktiv vane. Denne mannen forteller sin historie om hvordan han ble fanget av online-spill, særlig League of Legends, og hvordan han til slutt fant veien ut gjennom hjelp og støtte fra Spillavhengighet Norge.
En gradvis oppbygging – starten på spillavhengigheten
Spillavhengigheten hans begynte i 7. klasse, da han startet å spille League of Legends. I begynnelsen virket det som en harmløs hobby, spesielt siden karakterene hans på skolen ikke ble påvirket. «Jeg fikk gode karakterer gjennom ungdomsskolen, så jeg anse ikke spillingen som et problem,» forteller han. Likevel, når han ser tilbake, husker han situasjoner som viste at spillingen allerede var i ferd med å bli et problem.
«Min lillebror kom ofte inn på rommet mitt og ville være med meg,» forteller han. Men i stedet for å gi broren oppmerksomhet, ignorerte han ham og fokuserte på spillet. Hvis han spilte dårlig, ble han sint på lillebroren og klandret ham for å ha distrahert ham. «I dag ser jeg jo at jeg hadde et problem allerede da,» reflekterer han.
Isolasjon og ensomhet – hvordan spillingen påvirket livet
Opprinnelig var spillingen en måte for ham å bekjempe ensomheten på. «Jeg har alltid vært mye utenfor vennegjengen, og da de begynte å spille League of Legends, så jeg det som en mulighet til å være med i gjengen,» sier han. Men spillingen hadde den motsatte effekten. «I realiteten tok spillingen meg bare lengre og lengre unna folk.» Han dyttet bort familien, særlig lillebroren, og hadde stadig mer konflikt med foreldrene. Over tid ble han mer isolert og slet med å bygge nye vennskap.
Toppunktet av isolasjonen kom etter videregående, hvor han tilbrakte over to år nesten utelukkende med gaming og å se på YouTube, memes og sosiale medier. «Det hele ble en ond sirkel,» innrømmer han.
Vendepunktet – å søke hjelp etter flere forsøk
Til tross for å ha søkt hjelp hos flere psykologer, følte han aldri at han fikk den støtten han trengte. «Jeg fant meg selv bakpå i alle fag på NTNU. Jeg var på randen til å gi opp,» sier han. I tillegg hadde Lånekassen nådd sitt maksimum, og muligheten til å ta mer studielån var borte.
Vendepunktet kom da han oppdaget Spillavhengighet Norge. Etter flere telefonsamtaler ble han invitert til å delta i en gruppe for pengespillavhengige, noe som ga ham et nytt perspektiv. «Med støtte fra dem og kjæresten min klarte jeg å komme meg gjennom semesteret,» forteller han.
Strategier og støtte – nøkkelen til bedring
Veien ut av avhengigheten har vært preget av prøving og feiling. En av de viktigste støttene har vært den digitale gamerguppen hos Spillavhengighet Norge. «Jeg møtte andre med de samme utfordringene som meg selv,» sier han. Ukentlige møter i denne gruppen har blitt en hjørnestein i hans bedring. Han har også funnet det nyttig å holde seg selv ansvarlig gjennom daglige meldinger om at han har klart å holde seg unna spill og distraksjoner på nett.
Andre verktøy har inkludert å finne ikke-digitale aktiviteter, som fotball og brettspill, og avtaler med kjæresten om å begrense skjermtiden i perioder hvor trangen er sterk. «Jeg har lært at regulering ikke fungerer. Det må være full avholdenhet,» understreker han.
Livet etter spillingen – å gjenoppbygge relasjoner og sosialt liv
I dag ser han på sin utfordring som en internettavhengighet mer enn bare en dataspillavhengighet. «Jeg har ikke spilt League of Legends siden sist sommer,» sier han. Han har klart å være uten YouTube i flere måneder, kuttet ut memes helt, og drastisk redusert bruken av sosiale medier. I dag bruker han dem kun til kommunikasjon med venner og familie.
En av de mest merkbare endringene er gleden han nå finner i det sosiale. «Jeg har alltid ansett meg selv som en introvert, men uten all internettunderholdningen har jeg begynt å kjenne på gleden av å være sosial,» forteller han. Han har kommet nærmere familien, spesielt lillebroren, og har også funnet nye venner og gjenopprettet gamle vennskap.
«På en måte har det gått litt i sirkel,» reflekterer han. «Jeg begynte å spille fordi jeg var ensom. Jeg forble ensom når jeg spilte. Når jeg sluttet å spille, var jeg fortsatt ensom, men når jeg kuttet ut YouTube, sosiale medier og meme-sider, endret ting seg. Jeg er ikke lengre like ensom.»
Selv om han fortsatt har dager hvor det er vanskelig å holde seg unna internett, er han optimistisk. «Når det er på sitt verste, må jeg fokusere på en time av gangen,» sier han. Men han avslutter med en positiv erkjennelse: «Livet mitt har aldri vært bedre enn det er nå, og jeg hadde ikke klart det uten Spillavhengighet Norge.»
Har du spørsmål eller ønsker en samtale?
Ta gjerne kontakt med oss på Hjelpetelefonen, via e-post eller kontaktskjemaet.
