For mange starter spillavhengighet som en uskyldig hobby, men for noen kan det utvikle seg til noe langt mer alvorlig. En mann deler sin reise fra å oppdage avhengigheten, til å ta kontroll over livet igjen.
Fra barndommens lek til voksenlivets utfordringer
Som barn var spill en stor del av livet hans, men det ble regulert av voksne rundt ham. «Fra jeg gikk i 1. klasse har jeg vært veldig glad i å spille,» forteller han. Det var først når han flyttet for seg selv at problemene begynte å dukke opp. Uten noen til å sette grenser, tok spillingen over mer og mer av livet. «Jeg innså ikke at jeg hadde et problem før jeg var i midten av 20-årene,» sier han.
For mange spillavhengige er det vanskelig å erkjenne når hobbyen har utviklet seg til en avhengighet. Det kan gå år før realiteten synker inn, og for denne mannen skjedde det gradvis.
Når spillingen tar over hverdagen
Det som startet som en fritidssyssel, utviklet seg raskt til noe mer alvorlig. «Det tok veldig mye av oppmerksomheten min, og som barn påvirket det meg veldig emosjonelt, spesielt hvis jeg ikke fikk spilt,» forklarer han. Etter hvert som han ble eldre, begynte avhengigheten å få større konsekvenser.
Spilleavhengigheten gikk utover søvnen og sosiale relasjoner. «Jeg var ikke der for kjærestene jeg hadde,» sier han. «Jeg klarte ikke stå opp til skole eller jobb om morgenen.» Verre ble det da sønnen hans kom til verden. «Jeg var ikke der for ham så mye som jeg burde.»
For mange pårørende kan det være vanskelig å forstå hvordan en så uskyldig aktivitet som spilling kan forstyrre daglige rutiner og relasjoner så dramatisk.
Vendepunktet
Det var ikke én enkelt hendelse som fikk ham til å søke hjelp, men en serie med utfordringer. «Da jeg og barnemor ble enige om å bo ifra hverandre en stund, for å skjerme sønnen vår fra konfliktene våre, bestemte jeg meg for å oppsøke hjelp for spillavhengighet,» deler han.
For mange spillavhengige er det nettopp familiekonflikter og relasjonsbrudd som kan fungere som et vendepunkt. Det å se hvordan avhengigheten påvirker de nærmeste kan være en kraftig vekker.
Veien ut av avhengigheten – ærlighet som nøkkel
I kampen mot spillavhengigheten har én strategi vist seg å være spesielt viktig for ham: ærlighet. «Det første, viktigste og aller mest vanskeligste steget er ærlighet til seg selv,» sier han. Han visste at han hadde et problem lenge før han innrømte det, men han nektet å gi slipp.
«I mange år skyldte jeg på ting utenfor min kontroll,» forklarer han. Denne unngåelsen gjorde at han sto på stedet hvil. «Uten ærlighet hadde det vært umulig å komme meg ut av det,» sier han. For ham har det vært avgjørende å være åpen med seg selv og omgivelsene om utfordringene han har stått i.
En annen viktig ressurs har vært de digitale gruppemøtene. «Å prate med noen som virkelig forstår, som kan relatere, og det å høre andre dele sine opplevelser og erfaringer, gjør en stor forskjell,» forteller han. For mange som sliter med spillavhengighet kan det være avgjørende å snakke med andre i samme situasjon.
Livet etter avhengigheten
I dag er livet hans betydelig annerledes enn det var midt i avhengigheten. «Jeg har blitt mye mer bevisst rundt hvordan gaming påvirker meg, både fysisk, psykisk og emosjonelt,» sier han. Han har jobbet med å finne andre måter å håndtere livet på enn å bruke spill som en flukt.
«Jeg jobber med å være mer sosial, jeg har en bedre døgnrytme, og jeg prioriterer tid og penger på andre ting enn spill,» forklarer han. Dette er en prosess som tar tid, men ved å være ærlig med seg selv og bruke de rette ressursene, har han klart å ta kontroll over sitt eget liv igjen.
For de som sliter med spillavhengighet, er hans råd klart: «Vær ærlig med deg selv, og søk støtte fra de som forstår deg. Det er den eneste veien ut.»
Har du spørsmål eller ønsker en samtale?
Ta gjerne kontakt med oss på Hjelpetelefonen, via e-post eller kontaktskjemaet.
