Gambling er rota til mye vondt

VIL VI VIRKELIG TILLATE FLERE SPILL TILBYDERE I NORGE?

Skrevet av Lill-Tove Bergmo
Spillavhengighet Norge.

Hverdagen i Spillavhengighet Norge

Telefonen ringer, som alltid svarer jeg “Hei, Spillavhengighet Norge, du snakker med Lill-Tove.”

I den andre enden er det først veldig stille, så hører jeg en stemme som spør forsiktig og lavt: “Er det her jeg kan få hjelp på grunn av spilleproblemer? «Jeg bekrefter at det stemmer, så blir det stilt igjen.

Jeg spør hvordan det går og hva det gjelder? Det er som å åpne en sluse.

Det fortelles om en ektefelle som normalt sett aldri ville ha hverken løyet eller vært aggressiv, men som nå er totalt forandret. Det fortelles om vold og kriminalitet. Det fortelles om penger til mat som er borte og det fortelles om regninger som ikke er betalt og at namsmannen snart er på døra.

Mange er i sjokk når de ringer oss, de har som regel akkurat funnet ut av det.

Mange oppdager dette ved en ren tilfeldighet. I mange tilfeller gjennom selvangivelsen, feriepenger og skattepenger som har blitt borte eller kreditter som er mangedoblet.

Når de da skjønner at alle pengene er gått til spill, mister mange fullstendig fotfestet. Det føles som om en går inn i en boble av vonde tanker. Det er umulig å ta inn over seg at dette har skjedd og en anklager seg selv for at en ikke har skjønt det tidligere.

Fortvilelsen over dette sliter en i to fordi en er både sint, redd og forferdelig skuffet, men samtidig så inderlig glad i den personen.

Mange føler også en veldig skam. Skam over at ens egen ektefelle har gjort dette mot familien sin.

Den spilleavhengige har det om mulig enda verre. På en måte er det en lettelse å få alt fram, men samtidig kveles en av dårlig samvittighet for at en har gjort dette.

På mange måter kan en si at de skifter rolle. De pårørende går fra å tro at alt er i orden til å få livet snudd opp ned, mens de spilleavhengige kan føle en lettelse over at sannheten endelig er kommet frem.

Angsten for at noen skal få vite dette er ofte større enn frykten for å miste hus og hjem. Den pårørende sitter fullstendig maktesløs og aner ikke hva han/hun skal gjøre. I det ene øyeblikket ønsker en å pakke sekken å forlate partneren, for så i neste øyeblikk angre på at en i det hele tatt kunne tenke tanken. Det kan igjen føre til en evig bølge av følelser. Mange blir også fysisk dårlig.

Dette er noe av den hverdagen våre berørte familier opplever. Det er dette vi hører om ukentlig i samtaler med de berørte.

De fleste av oss som betjener disse samtalene har egne erfaringer, enten som pårørende eller som spilleavhengige. Det er derfor vi faktisk kan forstå å utøve empati og omsorg for de som ringer oss.

Pengespill i Norge står ved et nytt veiskille.
I mange år har vi forsøkt å få frem hvorfor det er viktig å ha kontroll på pengespill. Til alle dere som mener at en må stå til ansvar for egne handlinger og at en ikke kan la et fåtall ødelegge for et stort flertall: Er dere virkelig så naive at dere tror at de spilleavhengige ikke tar ansvar for egne handlinger? Eller at dette er udugelige mennesker? De er akkurat som alle oss andre, verken verre eller bedre.

Mange av disse familiene sliter med gjeld og andre negative konsekvenser i mange år, ja kanskje livet ut på grunn av dette. Mange ber om hjelp, men får ikke hjelp. De aller fleste tar ansvar.

Vil minne om at vi alle har et samfunnsansvar. Ønsker vi ikke alle et varmere samfunn hvor man tar vare på hverandre.

Spill i dag er ikke noe uskyldig moro. Det er direkte farlig for mange mennesker. Spill er utviklet for at DU som spiller skal bruke mest mulig tid og mest mulig penger på spill.

Bak alle som vinner, er det mange tapere. Ufattelig mange tapere. Familiene som står rundt den spilleavhengige har aldri hatt muligheten til å ta et valg. De blir direkte kastet inn i dette. Barn av spilleavhengige har heller ikke tatt valget.

Når vi ser debattene om spill i dag, så får vi gåsehud, dette fordi fokuset er på hvor mye penger spill gir. Siste stunt er fokuset på alle pengene vi mister ut av Norge på grunn av alle disse utenlandske spillselskapene. Hallo!!!  Det er ikke der fokuset bør være. Det bør være på hva vi skal gjøre for å unngå at mange familier rammes av spilleavhengighet.

Slik det er nå, virker det som om mange har glemt hvordan spilleautomattiden var. Vi vil gå så langt som å si at vi faktisk er på tur dit igjen. Vi har en regjering som er veldig splittet i synet på spill i Norge. Utfallet av det vet vi lite om.

En kan stille seg spørsmålet om spill virkelig er nødvendig, men jeg er såpass realistisk at jeg skjønner at det ikke er diskuterbart.

Om vi trekker paralleller til automattiden, vil vi se veldig tydelig hva vi ikke vil ha, nemlig mange spilltilbydere. Lovverk og reglement vil alltid bli utfordret når det flere som kjemper om de samme spillerne.

Når en har noen få spilltilbydere blir det en automatikk i at de blir fulgt tett opp. Det er lite rom for feil. Derved vil ansvarlighet være høyeste prioritet.

Derfor ber jeg alle som virkelig forstår hva spilleavhengighet er og hva dette gjør med de som rammes: Si i fra gjennom innlegg i aviser, sosiale medier eller omså til naboen din!

Vi kan ikke sitte å se på at vi skal få tilbake mange spilltilbydere i Norge igjen. Vi kan heller ikke sitte å se på at Norske myndigheter ikke gjør nok for å stoppe den ulovlige reklamen og stenge ute de som faktisk ikke har lov til å tilby spill i Norge.

Dagens ulovlige spilltilbydere har hatt mange sjanser til å vise ansvarlighet, men vi har til gode å se at noen faktisk gjør det. Det er kun få måneder igjen til det avgjøres om utenlandske spilltilbydere skal få tilby spill i Norge gjennom en lisensordning. Det er nå vi må si ifra!