av Lill-Tove Bergmo.

I snart 20 år har jeg vært engasjert i spillproblematikken. Det er også 20 år siden min bedre halvdel sluttet med spill. Vi var heldige og kom oss gjennom dette med både ekteskapet og familien i behold.

De første årene av mitt engasjement, så handlet det utelukkende om pengespillautomatene, en kamp vi forøvrig vant.
På den tiden kjempet politikerne for å få på plass et monopol på spill.
Dette i stedet for mange aktører som drev med pengespillautomater.
De siste årene med pengespillautomatene kom det flere og flere reguleringstiltak som var viktige den gang. Det var så mange som 71 000 mennesker som var avhengig av disse. Som alle vet, endte det med et forbud mot pengespillautomater og monopolet vokste frem.

Etter hvert så begynte det å dukke opp pengespillautomater på nett og utviklingen deretter har vi alle vært vitne til. Tallene fra befolkningsundersøkelsen, som ble fremlagt 19. mai, viser med all tydelighet at nå er vi snart der igjen. Hva skjedde på veien? Det var ikke dette vi var forespeilet den gangen da pengespillautomatene bli borte. Det var med glede vi så at tallene på antall spilleavhengige sank, men allerede i 2014 begynte det å skje endringer og nå ser vi et resultat som er nedslående. 55 000 stykker, altså en oppgang på 21 000 siden 2015.
Så kan en jo bare lure på om dette virkeligheten eller finnes det store mørketall?

Som pårørende og engasjert vil jeg si at hjertet mitt blør.
I organisasjonen Spillavhengighet Norge får vi informasjon tilsendt fra alle kanter om hva som er best og hva som må gjøres for å regulere pengespillmarkedet. Kanskje bør alle disse lytte til hva organisasjonen har å si? Erfaringene som våre berørte sitter med og alle historiene som er så uendelig triste!
Hvorfor skal det være greit at noen skal gå til grunne, slik at frivilligheten skal kunne ha inntekter?

Hvorfor mener noen at noen er bedre enn andre, når alle har samme mål? Nemlig inntjening.
Det er det dette handler om, opplever jeg.

For oss som er berørte, så betyr ikke navnet på spillselskapet noe. Det som betyr noe, er å se at det gjøres grep som faktisk beskytter de sårbare.
Jeg skjønner at uansett hvordan pengespillpolitikken styres, så vil det alltid være spilleavhengige. Derfor er det svært underlig at ikke myndighetene satser sterkere på behandling, lavterskeltilbud og forskning. Reguleringer er viktig, men helt ærlig klarer jeg ikke lenger å se forskjellen på dette.
Den ene er verre enn den andre og alle har samme agenda: penger!

Jeg har gjennom mine år møtt og snakket med flere tusen berørte. Det er hjerteskjærende å høre historiene. Jeg kjenner meg igjen og jeg gir av meg selv for å hjelpe andre. Ofte trenger disse familiene så inderlig mye mer hjelp enn det jeg kan gi.

De trenger behandlingstilbud, gjeldsrådgivning, gjeldssanering og de trenger hjelp til å kunne gi barna sine en god hverdag. Mange har ødelagte tenner, fordi det er ikke økonomi til å gå til tannlegen.
Da utsettes det og til slutt ramler tennene ut. Det bør være hjelp å få for å unngå dette. Mange mister både hus og familie.
Mange velger å ta sitt eget liv!
Da er det for sent og dette er realiteten i vår hverdag.

Jeg og min familie var heldig. Vi hadde en familie som forsto og en arbeidsgiver som så de langsiktige konsekvensene dersom min mann hadde fått sparken. Vi hadde en kommune som hjalp oss og vi hadde venner som stilte opp. Uten alt dette hadde ikke min mann vært her i dag. Jeg og mine barn hadde vært alene og vi hadde hatt gjeldsbyrden, skammen, fortvilelsen og sorgen for oss selv.
Vi ville ha måttet leve med dette resten av våre liv.

Det er for tiden stor jubel over den nye kringkastingsloven angående markedsføring.
Ja, det er grunn til det, men dette er for lite og for svakt. Dette vil ikke gi de resultatene som virkelig hjelper.
Derimot ville et totalforbud på markedsføring hatt bedre effekt, men det kan jo ikke skje for de Norsk regulerte selskapene må jo ha inntekter til frivilligheten.

Det er ikke mulig å ha en slik politisk håndtering som vi har nå i dag. Det vil aldri bli godt nok.

Enten må det skje en total blokkering slik at monopolet kan være et monopol, men da uten reklame. Eller så må det sees nye måter å regulere dette på.
Det må være slutt med at det er greit at vi har noen som er spilleavhengige.
Det må være slutt på at pengene til frivillighetene er viktigere enn menneskeskjebnene bak pengene som kommer inn via pengespill.

Jeg er fremdeles engasjert, men begynner nok å få mange merker etter alle årene.
De siste årene har jeg vært fast ansatt i Spillavhengighet Norge som daglig leder. Det ligger mange år med frivillighet og engasjement bak denne jobben.

Min konklusjon etter alle disse årene, er at det er samme runddansen som foregår. Så lenge man ikke er villig til å gjøre de grepene som er så sterke at fokus på inntjening blir mindre, så vil det ikke bli bedre. Det vil vokse frem enda flere skjebner.
Det er faktisk helt katastrofalt at vi nærmer oss tallene fra før 2007.
Det var ikke det som var intensjonen den gang da monopolet ble til.

Befolkningsundersøkelsen som ble lansert 19.mai viser at andelen kvinner som spiller har doblet seg. Denne utviklingen har vi merket i gruppene våre de siste 3-4 årene.

Det tyder på at det må settes mer fokus på kvinner som er spilleavhengige.
Våre kvinner forteller om en skam som er så sterk, at de omtrent ikke våger å ta kontakt. De forteller om presset for å være en «vellykket kvinne» i dagens samfunn, med full jobb og sterk føring på familiedynamikken.
Fra gammelt av var kvinner hjemmeværende og forventningene mange opplever i dag, er at kvinnene skal håndtere familieliv i kombinasjon med jobb. Også hos kvinner, er økonomi en utløsende årsak til å ta kontakt. Andre forteller om den ene gangen på Bingoen som til slutt endte med kasinospill på nett. Noen forteller at nå var det enten-eller. Enten avslutter jeg livet mitt, eller så ringer jeg.

Ofte spør kvinner oss når de tar kontakt, om det er andre kvinner hos oss. Mange tror at de er den eneste kvinnen som er spilleavhengig. Flere sier at de oppfatter dette som en mannsdominerende avhengighet og av den grunn føler kvinner seg mer ille til mote.

Vi ønsker å få kontakt med flere kvinner som er spilleavhengig. Derfor oppfordrer vi kvinner som sitter der ute alene med sin avhengighet, om å ta kontakt. Hos oss får du snakke med andre kvinner i samme situasjon.

Les historien “Kvinner som spiller”.

Tips fra andre kvinner som er spilleavhengig:

  • Kvinner har en tendens til å tenke at en må være perfekt. Du må være den perfekte mor, kone og venninne. Det å innse at man er svak og ikke perfekt, er en krevende og smertefull prosess.
  • Ikke vær hard mot deg selv, innse at det er lov å være svak og at du ikke er alene.
  • Våg å være ærlig med en du føler deg trygg på.
  • Søk hjelp hos noen som forstår deg.
  • Det er godt å komme seg vekk fra spillingen og den onde fluktsirkelen.
  • Du vil innse etterhvert at vi er mange i samme båt.
  • Uansett hva du har gjort tidligere er det aldri for sent å snu: Fokuser på fremtiden og tingene du kan gjøre noe med.

Det er bare du selv som kan gjøre noe med spilleavhengigheten, men du kan få god hjelp og støtte på veien (det trenger vi alle i vanskelige tider!).

Derfor oppfordrer vi kvinner som sitter der ute alene med sin avhengighet om å ta kontakt. Hos oss får du snakke med andre kvinner i samme situasjon.

Kontakt oss her.

Lotteritilsynet og Universitetet i Bergen har akkurat lagt frem den nyeste befolkningsundersøkelsen for pengespillproblemer i Norge og det var dystre konklusjoner.

Antall problemspillere/spilleavhengige har siden forrige undersøkelse økt fra 34 000 til 55 000 og personer i faresonen har økt fra 88 000 til 122 000. Inne i disse tallene vises det også at antall kvinner med problemer knyttet til pengespill har doblet seg.

Dette var det vi fryktet, men vi håpet i det lengste at det ikke skulle være økning. Det minner om situasjonen i Norge før de fysiske automatene forsvant i 2007. Det hele er bare trist og dyster lesing. Økningen av førstegangshenvendelser de siste årene hos oss i Spillavhengighet Norge kan nå også spores til økte problemer i befolkningen.

Befolkningsundersøkelsen viser bare at spilleavhengighet ikke har blitt tatt nok på alvor og kanaliseringspolitikken klarer ikke redusere spilleproblemer i befolkningen.

Hvor mange familier må lide før våre politikere skjønner at dette går feil vei og det vi har i dag ikke fungerer etter intensjonen?

Kanaliseringspolitikken har vi kritisert over lang tid, for den oppfordrer kun Norsk Tipping til å øke sin egen tilstedeværelse i markedet i et håp om å utkonkurrere samtlige utenlandske aktører. Samtidig skal det norske spillselskapet øke sin omsetning for å finansiere idrett, kultur og frivillighet. Tiden er overmoden for skilsmisse mellom Norsk Tipping og dagens overskuddsmottakere.

En lisensordning er heller ingen god løsning, for den vil slippe inn flere tilbydere og øke både konkurransen og markedsføring av pengespill. Da særlig på de farligste spillene som de fleste spilleavhengige sliter med.

Det vi må spørre oss nå er hvordan fremtiden ser ut, for denne utviklingen kan ikke få fortsette. Her er noe av årsaken til hvorfor Spillavhengighet Norge ønsker å se på alternative løsninger for reguleringen av pengespill i Norge. Tallene er et alvorlig varsku og pilene peker i feil retning. Myndighetene har i for lang tid vært for passive med tiltakene mot pengespillproblemer.  Det er helt klart at handlingsplanen mot pengespillproblemer tilføres for lite midler i forhold til antallet organisasjoner og tiltak den omfavner.

Spilleavhengige og pårørende har blitt snakket om lenge, men det har vært for mye prat og for lite handling. De har blitt sviktet i for lang tid.
Hva med å lytte mer på oss som kjenner dette på kroppen?

Denne uken starter vi så smått med åpning av tre av våre grupper i Bergen, Ålesund og i Tromsø.
Ved åpning innebærer det at det følges smittevernsregler som også begrenser antall tilstedeværende under møtene.

Ikke alle gruppene kan åpne ennå og vi kjører fremdeles digitale grupper.
Digitale grupper er et gratis tilbud alle som ønsker gruppe hos oss.

Digitaler møter for pårørende tirsdag og for spilleavhengige onsdag.

Ta kontakt for påmelding:
Vi har åpent på telefon 6 dager i uken, ring: +47 477 00 200.
Eller ta kontakt her!

Etter erfaring vet vi at isolasjon, permitteringer, fritid og stress skaper utfordringer i forhold til spilleavhengighet.
Her er forslag til aktiviteter man kan gjøre under denne perioden:

  • Ta kontakt med noen så fort du kjenner på lysten til å spille.
    Vi har utvidet åpningstider på svarkjeden vår, man-tors 0900-2100, fre 0900-1500 & søn 1400-2200.
  • Finn aktiviteter som distraherer deg i hverdagen.
    Bruk tiden på ting som er viktig for deg, gjør deg glad og kan gi deg en følelse av mestring.
  • Om du er isolert, eller i karantene anbefaler vi å snakke med noen på nett som du kan se på kamera. Dette demper på følelse av ensomhet.
    Vi tilbyr digitale gruppemøter på nett.
  • Be om å få GamBan, slik at du får sperret tilgangen til spillesider på telefon og pc. Få andre til å sperre spillkontoene dine og gi deg selv en frivillig kredittsperre. Snakk med oss om GamBan.
  • Vær ærlig med de rundt deg om hvordan du har det.
    Det er naturlig å føle på både stress og kjedsomhet i denne perioden.
  • Vær aktiv kontaktskapende og inviter andre til å ta kontakt med deg.
  • Beveg deg, gå turer og hold deg fysisk aktiv. Bruk naturen, utforsk skog og mark eller finn roen mens du nyter omgivelsene.
  • Sett opp planer for dagen din.
  • Skriv et refleksjonsbrev til deg selv, spesielt om du har det vanskelig. Hvordan har du det, hva tenker du om fremtiden og skriv hvor langt du er kommet i forhold til hvor du engang var.
    Sett ord på følelsene dine.
  • Andre forslag: Fiske, byggesett, tegning, rydde hus og hage, meditasjon, glemte hobbyer, nye hobbyer, utflukter, matlaging, maling eller ta igjen gjøremål man tidligere har utsatt.
    Kjenn på mestringsfølelsen når du er ferdig!

Ta kontakt
Vi har åpent på telefon 6 dager i uken, ring: +47 477 00 200.
Eller ta kontakt her!

Utdrag fra artikkel i Dagbladet hvor vår politiske rådgiver, Magnus Pedersen er intervjuet.
Les hele saken fra Dagbladet her!

– Vi vil møte dem som innser at de har et problem med en gang, vi ønsker å være tilgjengelige. Folk er sårbare, spesielt de som allerede er spilleavhengige og har gjort tiltak for å komme ut av det eller har vært i behandling, sier Pedersen og fortsetter:
– De står gjerne i en situasjon der de er permittert, usikker på om de har jobb når dette er over, og er generelt stresset og bekymret over økonomien

Ta kontakt
Vi har åpent på telefon 6 dager i uken, ring: +47 477 00 200.
Eller ta kontakt her!