Verdensdagen for psykisk helse

Verdensdagen for psykisk helse

Verdensdagen for psykisk helse

Tirsdag 10 oktober er Verdensdagen for psykisk helse og vi i Spillavhengighet Norge vil gjerne dele litt om det psykiske aspektet rundt spilleavhengighet. Vi vil minne om at selv om det finnes likhetstrekk mellom spilleavhengige, så er vi mennesker så forskjellige at hendelsesforløp, tankemønster, følelser og mer være individuelt for person til person.

Mange har en praktisk tilnærming når det kommer frem at noen er avhengig av pengespill. Det blir stort fokus på å få spillingen under kontroll og at eventuell spillegjeld håndteres. Alle vil at den det gjelder skal ha en sunn økonomi og at tiden heller brukes på andre aktiviteter enn spilling. Det med å få spillingen under kontroll eller å slutte helt, er i seg selv en formidabel psykisk oppgave for både spiller og pårørende som vi vil ta opp denne gangen.

Utrolig mange trekker på skuldrene og bedyrer at «det er bare å slutte» når de får høre at noen har problemer med å kontrollere spillingen sin. Det er en setning spilleavhengige blir nedtrykt av å høre når de åpner seg opp for noen. Det kan være enda verre om dette kommer fra en person den spilleavhengige har vendt seg til for å søke hjelp. Den avhengige vil ha behov for en person til å bære byrden sammen med. Ikke bare for å få støtte i økonomiske og spillreduserende tiltak, men en person med forståelse for problemet. En som vet at den som ber om hjelp kan være i en dyp mental krise.

Man må aldri anta at en spilleavhengig ikke har samvittighet, bare fordi han eller hun har satt andre i en vanskelig situasjon. Faktisk er det ofte trangen til å vinne tilbake det tapte og rette opp feilene som presser seg foran den rasjonelle tankegangen. Den lille stemmen som forteller oss at det er best å stoppe og bare godta at tapt er tapt, drukner i behovet for å vinne tilbake det tapte. En spiller vil istedet overbevise seg selv om at den store premien som redder alt, er like om hjørnet.

Når en spiller åpner seg til andre er ofte han eller henne veldig langt nede. Skyldfølelse, desperasjon, sterk skamfølelse, frykt, angst og depresjon er noen av de mentale utfordringene både spilleren og pårørende må håndtere.

For en pårørende kan det ofte være et enormt sjokk når en spiller åpner seg opp om spilleproblemene sine. Hvordan skal regninger betales hvis pengene er vekk? Hvor var spilleren egentlig den og den helgen? Det er mange andre spørsmål som må besvares, men mange kommer ikke så langt med en gang. Pårørende kan også oppleve å kjenne på skammen for at dette har skjedd. Det er ikke uvanlig at pårørende går inn i en slags tåke like etter de får høre om spillerens situasjon.

Ofte er det skammen som følger med som gjør at det mange ganger går for lang tid før et spilleproblem kommer frem. Skammen kan være så sterk at det kan føre til fatale konsekvenser. Deriblant at noen ikke klarer å leve med den.

Når spilleren endelig har fått delt sin situasjon med noen kan de ofte føle på en utrolig lettelse. Samtidig har en uvitende pårørende fått en enorm byrde på sine skuldre. Dette er viktig å snakke om, siden spilleren får så mye fokus at mange glemmer av pårørende og hvordan de har det. Spesielt om pårørende er en ektemann eller konen til spilleren. Pårørende har ut av det blå fått en rekke bekymringer i fanget, samtidig som de skal være sterke og støttende ovenfor spilleren. Situasjonen gjøres ekstra krevende av at tilliten er brutt mellom spiller og pårørende.

Vi vet at prosessen mot en spillefri hverdag for både spiller og pårørende kan være tung, kronglete, vanskelig og utmattende. I denne prosessen har kanskje spiller fått tilbud om terapi eller behandling enten individuelt og i grupper. Spilleren vil ofte kunne møte andre spillere samtidig som behandlingsapparatet løser de mentale utfordringen. Da er det veldig viktig at de pårørende også finner sine rom der de kan lufte sine tanker rundt situasjonen. Pårørende tar ofte på seg for mye på egenhånd for å skåne spilleren og vil slite mentalt uten den rette støtte gjennom spillerens rehabiliteringsforløp.

Vi opplever at pårørende har stor nytte av blant annet nettverksgrupper der både spillere og pårørende er til stede. Det gir dem verktøy til å håndtere sine nye utfordringer på en bedre måte, både på det praktiske og det mentale plan.

Spillavhengighet Norge ønsker alle en nyttig Verdensdag for Psykisk Helse.