Vi har drevet organisasjonen i 15 år og det er på tide med mer økonomisk trygghet og forutsigbarhet,
gjennom at vi også bør motta statsstøtte fra statsbudsjettet.
Vi kan ikke og vil ikke jobbe for økning av pengespilloverskuddet eller arrangere loddsalg,
slik flere frivillige organisasjoner gjør, bare for at potten vi søker fra i dag skal økes.

Norge nyter godt av at kultur og idrett subsidieres av overskuddet fra pengespill. Noen må være der for de som spiller seg inn i problemer. Vi vil og kan være en viktig støttespiller for de som rammes, men da må vi ha de økonomiske forutsetningene til å gjøre jobben skikkelig.

Spillavhengighet Norge har i flere år hatt en intern setning vi har brukt som et hårete mål. Den er at «Vårt øverste mål er å måtte legge ned fordi det ikke er bruk for oss lenger». Dessverre har spillutviklingen og spilltilgangen eksplodert siden vi satt oss dette målet. Noen tjener enorme summer på å eie og drifte pengespillselskaper og stadig flere vil inn i markedet for å konkurrere.
Dette fører dessverre til at flere spiller bort pengene sine og får problemer, som igjen fører til flere pårørende. Selv om vi vokser og utvikler oss kommer vi aldri nærmere vårt øverste mål om at det ikke skal være behov for oss lengre. Fra 2016 til 2017 har pågangen hos oss doblet seg både på telefon, mail og i nettverksgruppene våre. Stadig flere vil gå grupper, men er fortvilet over at det ikke er tilgjengelige grupper der de bor. Selv om gruppene drives av frivillige, så koster det fortsatt for leie av lokaler. I tillegg skal den som drifter gruppen ha opplæring hos oss og bo i det aktuelle området. Vi kan i teorien starte grupper hvor som helst i landet, men det er en økonomisk risiko. Vi kan ikke sette av ressurser til utvidelser hvis det risikerer å svekke tilbudene vi allerede har.

Men vi ønsker å gjøre mer. Vi har dyktige og erfarne folk som vil gjøre mer av den frivillige jobben som gir oss så mye. Frivillighet er utrolig givende når du kan gi litt av deg selv for å hjelpe andre i en vanskelig situasjon og vi ønsker å hjelpe enda flere i fremtiden.

For samtidig som vi håndterer den økte pågangen, så bruker vi enormt mye tid og ressurser på å sikre økonomisk drift fra år til år. Utvidelse av driften er vanskelig, langsiktig økonomisk planlegging er nesten umulig og de frivillige får ingen glede fra administrasjon og søknadsarbeid.

Noe må endres for at vi skal kunne gjøre jobben vår best mulig og være til størst mulig nytte i samfunnet. Vi er en av de sterkeste og klareste talerørene for spilleavhengige og deres pårørende og det ville være en hån mot de berørte om vi skulle kreve at overskuddet fra spill skulle økes. Ved å få statsstøtte fra statsbudsjettet vil vi kunne møte etterspørselen uten å havne i et økonomisk og etisk dilemma.

Mange politikere roper høyt om liberalisering. De mener en mer liberal spillpolitikk vil gi større inntekter til staten, flere arbeidsplasser og ikke minst et sterkere vern av spilleavhengige. Nå fikk de ikke viljen sin om liberalisering denne gangen, men de kan fortsatt gjøre mange grep for å verne spilleavhengige. Få Spilleavhengighet Norge inn på statsbudsjettet vil være ett av dem.