• Hjem
  • Erfaringer
  • Voksne
  • Spilleavhengige "Kaja" får lommepenger av samboer

Møte med en spilleavhengig person

Mitt møte med en spilleavhengig skjedde for 22 år siden, og varer fortsatt – den spilleavhengige er min ektefelle og dette er skrevet med bakgrunn i min erfaring som pårørende.


I 2000 leste jeg en artikkel i en avis som beskrev at personer kunne tape betydelige summer på automater og da gikk det et lys opp for meg – artikkelen beskrev hva som skjedde i mitt liv;

  • Til tross for gode inntekter hadde vi aldri penger
  • Jeg så aldri lønnsslippene til min mann – mye lettere å oppbevare disse på jobben – det var tatt ut masse penger i forskudd
  • Tidsbruken – flere timer for å fylle bensin, handle matvarer, timevis venting for å bli hentet utenfor barnehagen, (skal jeg ta bussen eller kommer han?)
  • Løgnene; han traff en gamme skolekamerat han ikke hadde sett på 20 år – sjefen hadde ikke penger slik at lønningen måtte vente
  • Kranglingen – han startet en krangel for å kunne smelle i døra og gå (for å spille) mens jeg satt igjen og lurte på hvor elskerinnen bodde og hva de gjorde
  • Lite sosial omgang, ikke en gang med mine svigerforeldre – det viste seg at de hadde kausjonert for et lån han hadde og som var misligholdt – dette måtte holdes skjult for meg
  • Ekstremt opptatthet av å spare penger; han kjørte lange veier for å kjøpe kneip på tilbud – jeg fikk kjeft for å ikke slå av lyset på badet – strøm er dyrt – dette samme dag som han hadde spilt bort over 10.000 kroner på automat!
  • En sønn som var så flink at det virket tvangsmessig og som aldri ønsket seg noe – han skulle jo spare mamma for problemer – jeg hadde jo nok som jeg hadde med pappa
  • Ingen å snakke med; jeg ville jo ikke dumme ut mannen min – skyld og skam

Jeg konfronterte mannen min med hva jeg hadde lest, og endelig – da kom innrømmelsen. Før dette hadde jeg skreket at jeg skulle gå fra ham, han kunne bare flytte til elskerinnen etc. Nå fant jeg ut at jeg også burde forandre meg, jeg tok time out og spurte meg selv hva som var galt med mannen min og fant tilslutt ut at det som var galt antagelig hadde sin årsak i spillingen. Jeg bestemte meg for å ta skjeen i en annen hånd, slutte å skrike og begynne å handle

  • Slutte å hjelpe ham å spille – noe jeg hadde gjort ved å ha flere jobber og derved ta det ansvaret han hadde i forhold til økonomi
  • Ta full kontroll over økonomien – han fikk penger til tobakk og måtte ellers vise kvitteringer dersom han foretok innkjøp – hans lønn ble satt inn på min konto
  • Han ble stilt overfor valget; søk behandling ellers flytter jeg til leilighet han så jeg hadde kontrakt på

I tillegg bestemte jeg meg for å søke all den kunnskapen jeg kunne finne om emnet.
Jeg var også veldig bestemt overfor min mann at jeg ikke orket at han inntok en ”offer-rolle”, ” jeg kan ikke noe for det – jeg er syk”! – dette selv om jeg mener at når problemet var blitt så stort som det var hos min mann, følte nok både han og jeg at han var veldig syk.


Mannen min begynte å spille da han var 7 år gammel. Faren var typen som var med på alle konkurranser, gjette hvor mange bønner det var på et glass, alle mulige typer av den slags, besteforeldrene og onkel ”bodde” på travbanen. Dette var begynnelsen til spillingen. Etter hvert ble det en flukt – flukt fra hans foreldres krav om økonomistudier i Sveits hvor bare de meget rike på den tiden studerte – han var lektorsønn og ville heller bli sjømann, flukt fra hans meget rike svigerforeldres krav om suksess.

Ute av det livet og tilbake i Norge flukt fra tankene på mislykkethet. Etter hvert som han så at økonomi og hans nye familieliv led var timene ved automaten den eneste tiden han kunne slappe av, tankene var bare opptatt av hvor de beste maskinene sto, hvordan skaffe penger til å spille og hvordan forklare tapet av pengene og tiden.

GA - Anonyme gamblere

Han var så utslitt at han sovnet med det samme han la hodet på puten – i motsetning til meg som lå våken med alle bekymringene – jeg kunne kvalt ham der han lå og snorket!
Mannen min opplevde det som en lettelse at jeg hadde oppdaget hva han drev med; han ringte Hjelpelinjen for råd, og kom med i gruppebehandling på Blå Kors, ”det beste var røykepausene” mente han, det å snakke sammen om erfaringer og strategier for å la være å spille. Han begynte også i GA – Anonyme gamblere, et sted han går hver mandag – også nå 5 år etter at han slapp sin siste 20 kroning på automaten, Det å lære å ta en dag ad gangen, innrømme sin maktesløshet, ta en økonomisk og moralsk selvransakelse, gjøre opp med personer man har skadet (en del av Gas 12-trinnsprogram), samt fellesskapet med andre i samme situasjon har hjulpet ham.
Vi valgte også å fortelle vår da 14- årige sønn hva som foregikk, noe som var en stor lettelse for ham. Selv startet jeg en selvhjelpsgruppe for pårørende – Vi kjørte samme bil hver mandag i et år da jeg skulle til min gruppe og han skulle på GA. Det ble mange samtaler om hva de andre opplevde – litt lettere å bruke andre enn å snakke om vårt eget – men det var jo vårt eget!

Å slutte å spille var ikke gjort over natten – det tok 3 år fra jeg oppdaget hva som var galt til han spilte sin siste 20-kroning. Jeg har spurt ham i ettertid om han kan si hva som fikk ham til å legge på sin siste mynt og han sier det er en kombinasjon av behandling, at jeg skaffet meg kunnskap og forandret meg og ikke minst GA. Den siste mynten slapp han idet hans sønn overrasket ham foran en maskin – han kan ikke glemme uttrykket av skuffelse!
Selv skulle jeg nok ønske at det hadde vært et behandlingstilbud for meg, det har virkelig tatt disse 5 årene å få tilbake tillit, et normalt samliv (jeg var mye kontrollfreak og ”mamma” for ham, og du ligger jo ikke med barnet ditt) tilgi ham for all løgn og alle krumspring for å få tak i penger – han lånte penger av sønnen som hadde tjent de ved å gå med avisen i all slags vær – vanskelig å si nei til pappaen sin!
En utfordring for mannen min har vært å finne noe å fylle tiden med – selve spillingen og alle tankene om spilling tok masse tid. Tiden er nå fylt med hobbyer som fisking, frimerkesamlingen og ikke minst tid sammen med meg!
Avslutningsvis: I GA får de en mynter som markerer tiden de har holdt seg spillefri; hhv 1 måned, 2 måneder – 1 år, 2 år osv. På mynten er følgende bønn preget:

God

Grant me the serenity to accept the things I cannot change,
courage to change the things I can,
and the wisdom to know the difference.