Spillavhengighet rammer også pårørende!

Skrevet av Spillavhengighet Norge på vegne av en pårørende til en spilleavhengig.

12 års samboerskap med en spilleavhengig.

Den første gangen jeg så han spille bort en stor sum på automater, var kort tid etter at vi ble kjærester. Han lovte at det ikke skulle gjenta seg.

Hun var alenemor da hun møtte sin tidligere samboer. Sammen fikk de et barn.

Spillingen hans pågikk i det skjulte hele tiden. -Han sa til meg at han skulle ut å trene, men istedenfor sto han og spilte på automater. Han var hele tiden overbevist om at akkurat han kom til å vinne storgevinsten. Da automatene ble fjernet i 2007, gikk han over til å spille på internett.

Ofte ble hennes lønn spilt bort, skifte av bankkort var blitt en rutine. - Han klarte alltid å få tak i kortnummeret og fikk tilgang på pengene mine. Jeg har mange ganger spurt meg selv om jeg var naiv. Jeg er oppdratt til å stole på andre, derfor var det vanskelig å forholde seg til en mann som sa én ting og gjorde noe annet.

Verst var det før sommerferier, påsken og jula, da var ofte kontoen tom. Samboeren ville ikke innrømme at han hadde et problem. - Han mente selv at han hadde kontroll, selv om det var helt åpenbart at han ikke hadde det. Han ble veldig dyster når han spilte. Det lå liksom en svart sky over hele huset og jeg hadde ikke lyst til å gå inn i mitt eget hjem. Det ble gjort utallige forsøk på å skaffe samboeren hjelp. - En periode fikk han behandling for spillavhengighet. Der var det også et tilbud til pårørende, så jeg ble med noen ganger. Samboeren sluttet faktisk å spille mens han fikk behandling. - Det er ingen tvil om at behandlingen virker, problemet er bare at oppfølgingen etterpå er altfor dårlig. Det burde være obligatorisk å ha ettervern for hele familien.

Til slutt ble det nok, ingenting virket å fungere, så min samboer måtte flytte. Det var ikke håp om endringer. Det er kjempe tøft å skulle ta inn over seg at det livet man trodde man gikk i møte med, da sammen med «drømmemannen», faktisk ikke ville bli en realitet. Det er vondt å skjønne at spill av alle ting på jord var årsaken til et brudd. Du kommer til et punkt hvor du ikke har mer å gi og da må man ta noen valg for seg selv og barna, selv om disse valgene er tøffe.

Økonomien min ble rasert i disse årene. Jeg gikk fra å ha hus, til å bli leieboer. Det hele endte med gjeldsordning. Denne vil følge meg i mange år.. I min alder burde jeg hatt lite gjeld og hatt både hus, bil og hytte, men istedenfor har jeg dårlig råd.

Mine beste råd til andre er: Ta kontakt for å få hjelp ved den første mistanke. Husk du er ikke alene. Vi er mange.